English Tekststørrelse: A A A

Hjem | Helse og omsorg | Artikkel

Informasjon om radon i boliger

Hvert år dør 2000 mennesker i Norge av lungekreft. Nest etter røyking er radon i bolig den vanligste årsaken til lungekreft og er skyld i ca. 270 dødsfall i året. I juni 2009 lanserte regjeringen en egen radonstrategi der det vil bli strengere krav til radonmålinger og tiltak i offentlige bygg, samt krav til radontiltak ved nybygg. I forbindelse med dette har Statens Strålevern skjerpet sine tidligere anbefalninger. Mellom annet anbefales:

  1. At det foretas radonmålinger hvert 5. år i alle boliger og bygninger der det oppholder seg mennesker i de nederste etasjene. Målinger anbefales alltid gjennomført etter ombygginger.
  2. At alle nybygg sørger for tett sålekonstruksjon med egen radontett fuktsperre, samt at det legges inn rør fra under betongsåle til over tak. Her er eksisterende bygningsregler under revisjon for å legge dette inn som et lovmessig krav.
  3. Tiltaksgrense 100 Bequerel/kubikkmeter (Bq/m3). Over 100 Bq/m3 anbefales tiltak.
  4. Maksimumsgrense 200 Bg/m3. Her bør flere tiltak vurderes, målet er minimum å få verdiene under 200.


Hva er radon?
Radon er en radioaktiv gass som finnes naturlig i våre omgivelser. Den dannes ved nedbrytning av radium, som finnes i så og si all jord og berggrunn vi er omgitt av. Ved nedbrytning av radon dannes flere radioaktive datterprodukter. Det er disse som gir stråledoser til lungene ved opphold i radonholdig luft. Opphold over tid i luft med høye radonkonsentrasjoner vil dermed gi økt risiko for å utvikle lungekreft.

Kilder til radon

Det er 3 forhold som avgjør tilstrømming av radon inn i bygninger: Radoninnhold i berggrunn og jordsmonn, mengden radon som frigjøres til jordluft og byggrunnens evne til å transportere jordluft inn i bygningen. Radonholdig jordluft trenger inn i boligen gjennom utette byggsåle. I tette boliger med fyring vil det dannes et undertrykk i nederste etasje(r) som kan bidra til å suge inn jordluft gjennom utettheter i konstruksjonen.

Er det radonfare i kommunene?
For Målselv er svaret klart ja. I 2001 gjennomførte Statens Strålevern en kartlegging av 7 % av boligene i Målselv, etter et tilfeldig utvalg. 11 % av de målte boligene hadde verdier over 200 Bequerel/kubikkmeter luft (Bq/m3). Det vil si over anbefalte maksimumsverdi. Særlig høye verdier var det i Andselvområdet, mens verdiene sank nordover mot Olsborg.

For de øvrige kommunene er det ikke noe erkjent radonproblem, men det er ikke usannsynlig at en også her kan finne områder og bygninger med høye verdier. Torsken kommune deltok også på kartleggingen i 2001, her ligger gjennomsnittet på 30, 1,4 % (av 70 kontrollerte boliger) hadde verdier over 200 (dvs. en bolig på 390 bq/m3).
Den eneste gode måten å finne ut av radonkonsentrasjonen i en bygning er ved målinger. Derfor anbefaler Statens strålevern at det gjøres radonmålinger i eksisterende bygg, samt gjøre forebyggende tiltak ved nybygg, uansett beliggenhet.

Hvordan måle radon?
Måleutstyr er tilgjengelig gjennom private firma, se egen lenke hos statens strålevern - www.nrpa.no. Målinger gjennomføres ved bruk av målekopp eller sporfilm. Den blir sendt til husstand eller gårdeier per post og plasseres i det rommet i kjelleren hvor en oppholder seg mest (ofte brukes f.eks. en måler i både soverom og kjellerstue). Etter eksponering, vanligvis i tre måneder, sendes målekoppen tilbake til laboratoriet for analyse. Måleverdien som blir oppgitt av laboratoriet, er beregnet gjennomsnittlig radonkonsentrasjon over et helt år. I beregningene har laboratoriet tatt hensyn til at radonkonsentrasjonen vanligvis er noe høyere om vinteren enn om sommeren. Målingene bør tas i perioden midt i oktober til midt i april.

Resultat
Øvre maksimumsgrense er 200 Bq/m3, øvre anbefalte grense er 100 Bq/m3. Ved målinger over 100 anbefaler statens strålevern at en alltid bør gjennomfører tiltak, samt ta nye kontroller for å vurdere effekten.

Ved målinger over 200 bør en vurdere flere tiltak samt kontrollmåle etter gjennomføring av tiltak for å sikre at verdiene kommer minimum under øvre maksimumsgrense. Det vil si at desto høyere verdier boligen har, desto mer aggressiv anbefales en å være i forhold til tiltak.

Aktuelle tiltak er bedre utlufting gjennom økt ventilasjon, punktavsug under byggsåle som skaper undertrykk, eller tetting av byggsåle.

Økonomiske konsekvenser
Tiltak i nybygg koster rundt 15.000. Tiltak i eksisterende bygg kan bli inntil 4-5 ganger dyrere, avhengig av omfanget av tiltak. Enkle tiltak som bedre ventilasjon ved hjelp av vifter og lignende trenger imidlertid ikke være så kostnadskrevende. Det er pr. i dag ingen tilskuddsordninger for tiltak mot radon.

For mer informasjon
Statens strålevern har mye informasjon om radon på sine nettsider - www.nrpa.no.
Enda mer om byggtekniske forhold og tiltak finner en på www.sintef.no/Byggforsk/.
Kommunen har ansvar for å holde oversikt over helsemessige faktorer som kan påvirke helsa til innbyggerne. En kan gjerne ta kontakt med kommuneoverlegen eller teknisk etat for informasjon om radon. Videre er kommunen interessert i å få tilbakemelding på måleresultater i forhold til radon i boliger og er takknemlig hvis huseiere som får utført målinger tar kontakt med kommunen for å diskutere og registrere måleresultatet.

Aslak Hovda Lien
Kommuneoverlege IK Samhelse